Logo Torget

Vi tar vare på historien

Statuen av Olav Tryggvason har fått ny og større granittkant rundt sokkelen. Kompassrosen er dekorert med historisk brostein.
Olav Tryggvason: Statuen av Olav Tryggvason har fått ny og større granittkant rundt sokkelen. Kompassrosen er dekorert med historisk brostein. (Foto: Glen Musk)

Statuen, soluret og kompassrosen  – fortsatt det naturlige midtpunktet

Trondheims byplan, skapt av generalmajor Cicignon etter den omfattende bybrannen i 1681, er i dag et kulturminne av nasjonal verdi. Planen har formet Midtbyen slik vi kjenner den i dag og er derfor uløselig knyttet til byens karakter og identitet.

Planene for det nye Torvet bygger opp under Cicignons barokke byplan hvor Torvet er det sentrale byrommet. Det er jobbet med å holde plassen åpen og oversiktlig for å ivareta siktlinjene. Samtidig er det gjort nye grep. Flere offentlige sitteplasser og tilrettelegging for lunere områder langs husveggene er eksempler på dette.

Et stramt og ryddig plangrep, solide og varige materialer, et flatt og enhetlig golv og formklipt vegetasjon er alle elementer som har tydelige linjer inn mot byplanens idealer, samtidig som utformingen bærer preg av at den er påvirket av vår samtid.

Statue, solur og kompassrose

24 plaketter i bronse pryder soluret på det nye Torvet.

Statuen av Olav Tryggvason er et ikon for Trondheim og står fortsatt på sin faste plass. Den er et naturlig midtpunkt og et yndet samlingspunkt når folk møtes på Torvet. I forbindelse med ombyggingen er sokkelen gjort bredere slik at flere kan benytte den som sitteplass. Olavsstatuen som samlingspunkt er dermed forsterket.

Kompassrosen eller stjerneformen rundt statuen er gjenskapt etter mal fra originaltegninger fra 1930. Det er benyttet brostein fra 1800-tallet som ble tatt opp under de arkeologiske utgravningene på Torvet. Slik vil historiske spor fra gamle Trondheim videreføres.

Soluret er også markert i golvet og gjort tydeligere blant annet gjennom et kunstnerisk vannelement i sokkelen til statuen. Vannet renner ut i små bekker på klokkeslettene tre, seks, ni og tolv, samtidig som fontenespruter markerer timeslagene. Kompassrosen og soluret blir som et smykke eller ei sølje i det nye byromsgolvet.

Statuen er viseren i soluret på Torvet. Skyggen fra statuen viser klokkeslettet (i sommertid) gjennom døgnet. Hvert klokkeslett er markert med en bronseplakett som ligger nedfelt i dekket. Plakettene har romertall fra 1 til 12, og er laget av gjørtlere ved Nidaros Metallvarefabrikk.

Les også: Arkeologifunn skal pryde det nye Torvet

Gjenbruk av historisk brostein

Arkeologene finner brosteinsdekke fra 1800-tallet utenfor Hornemansgården. Nå er brosteinen brukt på nytt på nye Torvet.

Fornyelsen av Torvet har gitt arkeologene en unik mulighet til å undersøke bygrunnen på Torvet. Fra 2014 til 2017 er det gjort omfattende arkeologiske utgravinger hvor spor fra middelalderbyen er funnet og tatt vare på. Over sandlagene er det blant annet funnet pent lagte brosteinsdekker i ulike høyder. Mye tyder på at dekkene kan dateres tilbake til ca. 1870 og 1884.

På det nye Torvet er den historiske brosteinen brukt på nytt. Steinen som det ble bevilget penger til  i 1884, er lagt i den karakteristiske stjerneformen til kompassrosen og utenfor det gamle trepaléet Hornemannsgården. Den eldste brolegningen som ble lagt på Torvet på 1870-tallet, ligger inntil fasaden på Sommergården (Svaneapoteket). Slik har sporene fra det gamle Trondheim blitt en del av nye Torvet.

Under utgravingen på Torvet i Trondheim i 2016 ble det funnet en liten spenne i bronse. Dekoren på spennen består av sammenflettede båndmønster som er like på hver sin side av et sentralt bånd.
Bronsespenne som ble funnet under utgravingen på Torvet i Trondheim i 2016. Dekoren på spennen består av sammenflettede båndmønster som er like på hver sin side av et sentralt bånd. (Foto: Ellen W. Randerz, konserveringslaboratoriet ved Vitenskapsmuseet)

Overvannsrenner og tregruberist

Under utgravingene på Torvet i 2016 ble det funnet en liten spenne i bronse. På spennen var det en dekor med sammenflettede båndmønster som var symmetriske om en midtlinje. Dette viste seg å være et mønster kjent som borrestil og spennen stammer trolig fra 900-tallet, med andre ord en spenne fra vikingtiden! I utforming av enkelte elementer på Torvet har vi latt oss inspirere av denne spennen og borrestilen. Borrestil er en form for båndfletting der båndene løper over og under hverandre og ofte holdes sammen av noe som kan minne om en hånd. Det kan gjerne også være deler av et dyr inne i mønsteret. På vannrennene som går på tvers av torvflata er risten dekorert med enkle bånd som løper over og under hverandre. Det andre elementet som er inspirert av borrestilen er tregruberisten ved vannspeilet i det nordøstre hjørnet. Her er de karakteristiske båndene som fletter inn i hverandre, men også elementer som kan minne om et dyr, med øyne og horn.

 

 

 

Les mer om de arkeologiske utgravingene i følgende artikler fra tidsskriftet Spor:

Torvet i Trondheim (hva forventer arkeologene å finne)
Torvet i Trondheim før Torvet (før bybrannen i 1681)
Torvet i Trondheim fra ca. 1700-tallet-1932

 

 

Tovets historie

Selve plankartet fra 1681 viser kun et grovmasket gatenett som er lagt over det middelalderske gate- og veitesystemet. Dette systemet overlevde til en viss grad som en underdeling av de store kvartalene. Byplanen definerer altså byggelinjene, men sier ingenting om bruk, utforming eller disponering av gaterommene. Cicignons plan la rammer for en bystruktur som var robust og framtidsrettet.

Hierarkiet av gater og scenografien i siktaksene er det som skiller planen fra de enklere rutenettsplanene som ellers preget byplaner i Norden på denne tiden. Munkegata, den brede aksen mellom Nidarosdomen og Munkholmen, utgjør barokkens ”point de vue”. Det lange perspektivet med et utsiktsmotiv kjennetegner særlig datidens hagekunst og er best kjent fra slottsanlegget og byplanen i Versailles. Torvet, som er det største barokktorg i Norge, ligger i denne aksen. Torvet er i tillegg et vidstrakt siktrom i seg selv.

Opprinnelig hadde plassen dekke av elvegrus. På 1800-tallet kom fast dekke av kuppelstein og brostein. Skrå linjer i broleggingen kan være rester etter eldre gater og veiter. Gamle bilder viser at det var markerte linjer på kryss og tvers. Mønsteret var funksjonelt betinget og uten symmetri i forhold til hovedaksene eller plassens hovedform. Utformingen av plassgulvet fra 1930-tallet og de elementene som var plassert der, har ingen spesiell forankring i Cicignons byplan, selv om plassen hadde en klassisk utforming.

Cicignons byplan 1681 (kilde: Statsarkivet)
Cicignons byplan 1681 (kilde: Statsarkivet)

Statuen reist i 1921

Olav Tryggvasonstatuen er det viktigste enkeltelementet på plassen i dag. Statuen, som ble utformet av billedhugger Wilhelm Rasmussen og oppført i 1921, er blitt et landemerke og et ikon for byen.

Statuen er plassert i krysset mellom Munkegata og Kongens gate, i siktaksen mellom Nidarosdomen og Munkholmen. Den har en form og plassering som en obelisk i bylandskapet etter klassiske idealer. Statuen bryter det lange perspektivet i Munkegataaksen, men inne på Torvet gir ikke den smale søylen og det knappe fundamentet store bindinger for utformingen eller bruken av plassgulvet.

Soluret anlagt i 1930

Soluret og kompassrosen, som ikke er en del av det opprinnelige kunstverket med Olav Tryggvasonstatuen, har bidratt til å understreke statuens dominante rolle på plassen. Soluret med kompassrosen i steinmosaikk ble anlagt i forbindelse med markeringen av 900-årsdagen for Olav den Helliges død og Trøndelagsutstillingen i 1930.

Idéen om å gjøre søylen med Olav Tryggvason til viseren, også kalt ”gonomen”, i et solur, kom fra ingeniør Brochman. Soluret ble etablert som dekorelement i dekket og er lagt om, endret og fornyet flere ganger etter 1930, blant annet i 2001 og nå med det nye Torvet i 2019.

Bilene tok over Torvet

I de senere år er det først og fremst bilismen som har styrt utformingen av plassen. Monumentet, plassert midt i krysset mellom to hovedgater, skapte et problem for trafikkavviklingen.

Etter hvert som biltrafikken økte, ble den sentrale delen av plassen utformet som en rundkjøring. Soluret ble en markering utenfor kjørearealet og sokkelen til Olav Tryggvasonsmonumentet ble stående som en sentraløy. Strålene i granitt i asfaltdekket har forsterket det sirkulære motivet i gulvet.