På det nye Torvet er tilgjengelighet og deltakelse i bylivet for alle, en viktig forutsetning for utformingen. Da må fokus rettes mot temaene:
- Framkommelighet som omfatter bevegelse
- Orienterbarhet som omfatter syn, hørsel og forståelse
- Miljø som omfatter astma og allergi
En utforming som gjør omgivelsene brukbare for personer med nedsatt bevegelsesevne, orienterbarhet og astma og allergi, vil være mer funksjonell også for personer uten nedsatt funksjonsevne.
Gangsonene bedrer framkommeligheten og orienterbarheten på Torvet.
Universell utforming – lover og vedtak
I de senere år har fokus på rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne vært stort, både internasjonalt og nasjonalt. Dette omfatter bl.a.:
- FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2006).
- Norge undertegnet FN-konvensjonen (2007).
- Ny og offensiv Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, 2009). Loven har en plikt til universell utforming av virksomheter som retter seg mot allmennheten.
- Ny plan- og bygningslov (2008, med ikrafttredelse 2010). §1-1: Lovens formål: ”Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak”.
Definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. (Miljøverndepartementet)
God framkommelighet
I dag gjør kantstein, knekte heller og ruglete smågatestein Torvet vanskelig framkommelig for mange. På det nye Torvet er framkommeligheten ivaretatt med faste, slette, robuste dekker som det er godt å gå på og som ikke blir knust. Ganglinjer i kantsonen og over den åpne plassen holdes åpne for ferdsel. Om vinteren vil varmekabler i disse sonene gjøre framkommeligheten god og vedlikeholdet blir enklere og mer forutsigbart.
Det er tatt hensyn til funksjonelle sitteenheter. Gode benker med rygg og armlene plasseres i alle sittegrupper og inntil gangsonene for å gi gode sittemuligheter til alle. Rullestoler og barnevogner kan komme inntil oppholdsmøblene og bordene og alle kan delta i det sosiale livet.
Forskrifter og veiledning til disse
Forskrift om tekniske krav til byggverk, TEK 10, § 8 sier at uteoppholdsareal for allmennheten skal være universelt utformet. Forskriften sier at: ”Sentrale ganglinjer som går over åpne arealer på større plasser og torg …. , skal ha tydelig avgrenset gangsone eller nødvendig ledelinje. Mønstre i gategrunn som gir villedende retningsinformasjon skal unngås.”
I veiledning til TEK 10 står det videre om dette punktet: ”På større torg og plasser kan det være vanskelig å retningsorientere seg. I situasjoner der det er vanskelig å oppfatte et målpunkt på andre siden av plassen eller torget, må det i gatebelegget markeres gangsoner.
Der torg eller plass for eksempel er mellom to gateløp, må det over torg eller plass markeres en gangsone som forbinder gateløpene.
Dersom det legges mønster i gategrunn, er det viktig at materialet som angir gangsone eller ledelinje er tydelig markert i forhold til øvrig mønster. Det er også viktig at markeringer som skal være ledende er lagt/fører helt inntil målpunkt, eksempelvis til inngangsdør i byggverk. Ledelinjer som fører en til andre steder enn forventet, kan medføre fare for sammenstøt og fall som igjen kan føre til personskade. I tillegg vil de heller ikke fylle sin funksjon.”
God orienterbarhet og godt miljø
Orienteringshemmede trenger ledelinjer for å ferdes i det offentlige rom. Det skilles mellom kunstige og naturlige ledelinjer.
- Kunstig ledelinjer er taktile linjer i dekket som skal ha fri passasje på 90 cm på hver side. De skal være visuelt synlig med god kontrast.
- Naturlig ledelinjer er løsninger der ledelinjene inngår i helhetsdesignet med forskjell i tekstur f.eks. gatestein og skifer og med soneinndeling med klare gangsoner og møbleringssoner. De skal være visuelt synlig med god kontrast.
I Trondheim er det valgt å benytte prisnippet med naturlige ledelinjer.
Dårlig belysning, uforutsigbar plassering av løse elementer og mangel på konsekvente ledelinjer gjør i dag Torvet dårlig egnet for orienteringshemmede. På det nye Torvet ivaretas orienterbarheten med en tydelig ferdselsåre rundt hele kantsonen og gangsoner med mønster i dekket som skaper naturlige ledelinjer over den åpne plassen. De viktigste ganglinjene over den åpne plassen korresponderer med fortau i begge ender så disse veiviserne har et konkret mål og blir viktige orienteringselementer. Der gangsonene tvers over den åpne plassen krysser kantsonen, markeres dette med oppmerksomhetsfelt. Hvor tydelige ganglinjene bør være, må avpasses i forhold til ønsket design på Torvet. For sterke kontraster og sterk fargebruk kan være uheldig for det totale uttrykket på Torvet og vurderes videre i detaljprosjektet. Med varmekabler vil gangsonene tre tydelig fram med god kontrast når det ellers er snø.
Møbleringsarealene på Torvet er adskilte fra gangarealene både taktilt og visuelt, og vil minske faren for sammenstøt og fall. Belysningskonseptet er med på å skille ut ferdselssonene og lyssetting i gangsonen gir god leding i mørket. I tillegg er anleggene med vann i bevegelse, bevisst plassert for å gi lyd og gjøre orienterbarheten enklere. Det planlegges teleslynge knyttet til sceneanlegg, høytaleranlegg og mikrofoner og Torvet skiltes med hensyn til piktogram for teleslynge. Dette er tiltak som gjør det mulig for personer med høreapparat å oppleve konserter, taler og andre arrangement på Torvet.
Vegetasjonen på Torvet består av trær og sommerblomster i urner. Disse skal ikke være giftige eller allergiframkallende å gi best mulig forhold for astmatikere og allergikere.
Universell utforming, Trondheim kommune og Torvet
Trondheim kommune er utnevnt av Miljøverndepartementet til å være pilotkommune i universell utforming (2005-08) og ressurskommune i universell utforming (2009-2013). Kommunen har derfor et ekstra stort fokus på dette temaet. I 2005 vedtok Formannskapet at prinsippet for universell utforming skulle legges til grunn for all planlegging og utførelse i Trondheim kommune. I vedtak fra Formannskapssak 0231/11 ber Formannskapet om ”å få beskrevet hvordan universell utforming av Torvet blir ivaretatt. Dette spesielt fordi Trondheim kommune er ressurskommune for universell utforming.”
I planleggingsprosessen har Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Handikapforbundet, Blindeforbundet og Koordineringsgruppe for universell utforming i Trondheim kommune vært rådført.