Tema: Torvet i endring gjennom mange hundre år.
Trondheims byplan, skapt av generalmajor Cicignon etter den omfattende bybrannen i 1681, er i dag et kulturminne av nasjonal verdi. Cicignons byplan har formet Midtbyen slik vi kjenner den i dag. Byplanen er derfor uløselig knyttet til byens karakter og identitet.
Gatesystem fra 1681
Selve plankartet fra 1681 viser kun et grovmasket gatenett som er lagt over det middelalderske gate- og veitesystemet. Dette systemet overlevde til en viss grad som en underdeling av de store kvartalene. Byplanen definerer altså byggelinjene, men sier ingenting om bruk, utforming eller disponering av gaterommene. Cicignons plan la rammer for en bystruktur som var robust og framtidsrettet.
Hierarkiet av gater og scenografien i siktaksene er det som skiller planen fra de enklere rutenettsplanene som ellers preget byplaner i Norden på denne tiden. Munkegata, den brede aksen mellom Nidarosdomen og Munkholmen, utgjør barokkens ”point de vue”. Det lange perspektivet med et utsiktsmotiv kjennetegner særlig datidens hagekunst og er best kjent fra slottsanlegget og byplanen i Versailles. Torvet, som er det største barokktorg i Norge, ligger i denne aksen. Torvet er i tillegg et vidstrakt siktrom i seg selv.
Opprinnelig hadde nok plassen dekke av sand og jord. Gradvis kom fast dekke av kuppelstein og brostein. Skrå linjer i broleggingen kan være rester etter eldre gater og veiter. Gamle bilder viser at det var markerte linjer på kryss og tvers. Mønsteret var funksjonelt betinget og uten symmetri i forhold til hovedaksene eller plassens hovedform. Dagens utforming av plassgulvet, og de elementene som er plassert der, har ingen spesiell forankring i Cicignons byplan, selv om plassen har en klassisk utforming.
Statuen reist i 1921
Olav Tryggvasonstatuen er det viktigste enkeltelementet på plassen i dag. Statuen, som ble utformet av billedhugger Wilhelm Rasmussen og oppført i 1921, er blitt et landemerke og et ikon for byen.
Statuen er plassert i krysset mellom Munkegata og Kongens gate, i siktaksen mellom domkirka og Munkholmen. Den har en form og plassering som en obelisk i bylandskapet etter klassiske idealer. Statuen bryter det lange perspektivet i Munkegataaksen, men inne på torvet gir ikke den smale søylen og det knappe fundamentet store bindinger for utformingen eller bruken av plassgulvet.
Soluret anlagt i 1930
Soluret og kompassrosen som ikke er en del av det opprinnelige kunstverket med Olav Tryggvasonstatuen, bidrar til å understreke statuens dominante rolle på plassen. Soluret med kompassrosen i steinmosaikk ble anlagt i forbindelse med markeringen av 900-årsdagen for Olav den Helliges død og Trøndelagsutstillingen i 1930. Idéen om å gjøre søylen med Olav Tryggvason til viseren, også kalt ”gonomen”, i et solur, kom fra ingeniør Brochman. Soluret er etablert som dekorelement i dekket og er lagt om, endret og fornyet flere ganger etter 1930, sist i 2001.
Bilene tok over Torvet
Etter dette er det først og fremst bilismen som har styrt utformingen av plassen. Monumentet, plassert midt i krysset mellom to hovedgater, skapte et problem for trafikkavviklingen. Etter hvert som biltrafikken økte, ble den sentrale delen av plassen utformet som en rundkjøring. Soluret ble en markering av kjørearealet og sokkelen til Olav Tryggvasonsmonumentet ble stående som en sentraløy. Strålene i granitt i asfaltdekket har forsterket det sirkulære motivet i gulvet.
For å bevare Torvet slik det fremstår i Cicignons barokke byplan må plassen først og fremst holdes åpen. Dermed beholdes hovedformen. Dette planforslaget legger vekt på å styrke plassens kanter og forsterke nettopp byrommets hovedform.
Hovedaksene i byplanen; Munkegata og Kongens gate, er holdt åpne over plassen, uten nye vertikale elementer. Aksene er markert i dekket. Mønsteret fører linjene i hovedgatene over plassen som i dag.
Skrålinjene som kommer i tillegg representerer en variasjon og en detaljering av det store plassgulvet. De ivaretar samtidig funksjonelle behov for universell tilgjengelighet.
Virkningen av Olav Tryggvasonstatuen er bevart ved at soluret og kompassrosa er valgt som hovedmotiv i også i det nye plassgulvet.
