Logo Torget

Vi tar vare på historien

Statuen av Olav Tryggvason får ny og større granittkant rundt sokkelen. Sokkelen har i alle år vært et kjent samlingspunkt og vil bli enda mer attraktiv med ny utforming. Vannelementer vil gi nytt og stemningsskapende særpreg og invitere til lek (Illustrasjon: Agraff AS/ Visualis).
Statuen av Olav Tryggvason får ny og større granittkant rundt sokkelen. Kompassrosen skal dekoreres med historisk brostein.

 

Statuen, soluret og kompassrosen  – fortsatt det naturlige midtpunktet

Trondheims byplan, skapt av generalmajor Cicignon etter den omfattende bybrannen i 1681, er i dag et kulturminne av nasjonal verdi. Planen har formet Midtbyen slik vi kjenner den i dag og er derfor uløselig knyttet til byens karakter og identitet.

De nye planene for Torvet bygger opp under Cicignons barokke byplan hvor Torvet er det sentrale byrommet. Det er jobbet med å holde plassen åpen og oversiktlig for å ivareta siktlinjene. Samtidig gjøres det nye grep. Flere offentlige sitteplasser og tilrettelegging for lunere områder langs husveggene er eksempler på dette.

Et stramt og ryddig plangrep, solide og varige materialer, et flatt og enhetlig golv og formklipt vegetasjon er alle elementer som har tydelige linjer inn mot byplanens idealer, samtidig som utformingen bærer preg av at den er påvirket av vår samtid.

Statue, solur og kompassrose

Statuen av Olav Tryggvason er et ikon for Trondheim og skal fortsatt stå på sin faste plass. Den er et naturlig midtpunkt og et yndet samlingspunkt når folk møtes på Torvet. I forbindelse med ombyggingen vil sokkelen gjøres bredere slik at flere kan benytte den som sitteplass. Olavsstatuen som samlingspunkt vil dermed forsterkes.

Kompassrosen skal lages etter mal fra originaltegninger og vil markeres i det nye golvet med et eget belegg. Soluret skal også markeres i golvet og gjøres tydeligere blant annet gjennom et kunstnerisk vannelement i sokkelen til statuen. Kompassrosen og soluret blir som et smykke eller ei sølje i det nye byromsgolvet.

Gjenbruk av historisk brostein

Fornyelsen av Torvet har gitt arkeologene en unik mulighet til å undersøke bygrunnen på Torvet. Fra 2014 til 2016 er det gjort omfattende arkeologiske utgravinger hvor spor fra middelalderbyen er funnet og tatt vare på. Over sandlagene er det blant annet funnet et pent lagt brosteinsdekke. Mye tyder på at dekket kan dateres tilbake til 1800-tallet.

Når Torvet fornyes vil den historiske brosteinen bli brukt på nytt. Den blir å finne i den karakteristiske stjerneformen til kompassrosen. Slik blir sporene fra det gamle Trondheim en del av nye Torvet.

Les mer om de arkeologiske utgravingene i følgende artikler fra tidsskriftet Spor:

Torvet i Trondheim (hva forventer arkeologene å finne)
Torvet i Trondheim før Torvet (før bybrannen i 1681)
Torvet i Trondeim fra ca. 1700-tallet-1932

 

 

Tovets historie

Selve plankartet fra 1681 viser kun et grovmasket gatenett som er lagt over det middelalderske gate- og veitesystemet. Dette systemet overlevde til en viss grad som en underdeling av de store kvartalene. Byplanen definerer altså byggelinjene, men sier ingenting om bruk, utforming eller disponering av gaterommene. Cicignons plan la rammer for en bystruktur som var robust og framtidsrettet.

Hierarkiet av gater og scenografien i siktaksene er det som skiller planen fra de enklere rutenettsplanene som ellers preget byplaner i Norden på denne tiden. Munkegata, den brede aksen mellom Nidarosdomen og Munkholmen, utgjør barokkens ”point de vue”. Det lange perspektivet med et utsiktsmotiv kjennetegner særlig datidens hagekunst og er best kjent fra slottsanlegget og byplanen i Versailles. Torvet, som er det største barokktorg i Norge, ligger i denne aksen. Torvet er i tillegg et vidstrakt siktrom i seg selv.

Opprinnelig hadde plassen dekke av elvegrus. På 1800-tallet kom fast dekke av kuppelstein og brostein. Skrå linjer i broleggingen kan være rester etter eldre gater og veiter. Gamle bilder viser at det var markerte linjer på kryss og tvers. Mønsteret var funksjonelt betinget og uten symmetri i forhold til hovedaksene eller plassens hovedform. Dagens utforming av plassgulvet, og de elementene som er plassert der, har ingen spesiell forankring i Cicignons byplan, selv om plassen har en klassisk utforming.

Cicignons byplan 1681 (kilde: Statsarkivet)
Cicignons byplan 1681 (kilde: Statsarkivet)

Statuen reist i 1921

Olav Tryggvasonstatuen er det viktigste enkeltelementet på plassen i dag. Statuen, som ble utformet av billedhugger Wilhelm Rasmussen og oppført i 1921, er blitt et landemerke og et ikon for byen.

Statuen er plassert i krysset mellom Munkegata og Kongens gate, i siktaksen mellom Nidarosdomen og Munkholmen. Den har en form og plassering som en obelisk i bylandskapet etter klassiske idealer. Statuen bryter det lange perspektivet i Munkegataaksen, men inne på torvet gir ikke den smale søylen og det knappe fundamentet store bindinger for utformingen eller bruken av plassgulvet.

Soluret anlagt i 1930

Soluret og kompassrosen, som ikke er en del av det opprinnelige kunstverket med Olav Tryggvasonstatuen, bidrar til å understreke statuens dominante rolle på plassen. Soluret med kompassrosen i steinmosaikk ble anlagt i forbindelse med markeringen av 900-årsdagen for Olav den Helliges død og Trøndelagsutstillingen i 1930.

Idéen om å gjøre søylen med Olav Tryggvason til viseren, også kalt ”gonomen”, i et solur, kom fra ingeniør Brochman. Soluret er etablert som dekorelement i dekket og er lagt om, endret og fornyet flere ganger etter 1930, sist i 2001.

Bilene tok over Torvet

Etter dette er det først og fremst bilismen som har styrt utformingen av plassen. Monumentet, plassert midt i krysset mellom to hovedgater, skapte et problem for trafikkavviklingen.

Etter hvert som biltrafikken økte, ble den sentrale delen av plassen utformet som en rundkjøring. Soluret ble en markering av kjørearealet og sokkelen til Olav Tryggvasonsmonumentet ble stående som en sentraløy. Strålene i granitt i asfaltdekket har forsterket det sirkulære motivet i gulvet.