Etter å ha mottatt rundt 700 innspill fra enkeltpersoner og grupper er planene for Torvet i Trondheim omarbeidet. På disse sidene presenteres Trondheim kommunes forslag til opprusting av Torvet. Forslaget vil behandles av Trondheims bystyre på nyåret 2013.

Tema: Dekket, statuen og soluret

Fleksibelt, storslagent og rikt på detaljer.

Torvet skal først og fremst bli et godt sted å være til hverdags, men det også skal lett kunne rigges til arrangementer og fest. Gulvet som anbefales blir flatt uten kanter og trinn. Det får et robust og vakkert natursteinsdekke av høy kvalitet som underbygger det storslagne ved Torvet. Den trinnfrie overgangen fra den åpne plassen til bygningene gir maksimal fleksibilitet og gjør samtidig kontakten mellom bygningene og plassen enklere og mer umiddelbar. Et fleksibelt gulv er en viktig føring for utforming av plassen. Det viser også de mange innspillene som er kommet i planprosessen.

Hoveddekket blir lagt i naturstein med mønster av romersk forbandt.

Lokal skifer

Det store bygulvet skal få et robust, vakkert og enhetlig mønster i natursteinsheller. Lokal skifter i varierende formater, lagt i romersk forband er foreslått som hoveddekke. I dette dekket er det lagt inn variasjoner i form av linjer som markerer hovedaksene, kvadrantene og viktige ganglinjer diagonalt.

Linjene bryter leggemønsteret i hoveddekket, men steinpaletten som er tenkt brukt skal være avstemt med hoveddekket slik at kontrasten blir nedtonet. Linjene løser også funksjonelle krav til universell utforming (ledelinjer) og avrenning for overflatevann.

 

Endring av leggeretning i mønsteret gir en tydelig markering i dekket.

Mosaikk med lys

Det sentrale motivet med kompassrosen og soluret er hovedmotiv i dekket. Hovedmotivet framheves ved hjelp av varierte materialer i en mer detaljert mosaikk enn resten av plassen. Kompassrosa, soluret og platået ved sokkelen til Olav Tryggvason legges i en natursteinstype som skiller seg tydelig ut fra resten av dekket. For eksempel kan lys stein med behandlet overflate legges i en mosaikk som understreker stjerneformen. I steinen legges det ned funklende lyspunkter.

Som et skille mellom den indre torgflata og kantsonen legges det en ramme i et annet steinmateriale som skiller seg både taktilt og i farge fra hoveddekket på Torvet. Fordi ramma er et lite område kan  tradisjonell brostein brukes uten at det reduserer tilgjengeligheten til Torvet for alle.  Ramma vil fungere som en møbleringssone for gateelementer. Her plasseres lysstolper, søppeldunker og kummer for vann, strøm og lignende. I denne sonen står også trærne og vannposten på Torvet. Ramma er i tillegg være ei naturlig ledelinje langs kantsonen.

 

 

40 cm fra middelalderen

Det skal ikke være trafikk over Torvet, men dekket skal tåle store belastninger. Tunge kjøretøy skal kunne stå på og kjøre over plassen. Tunge installasjoner skal kunne rigges. Den største utfordringen ligger i den fredete middelaldergrunnen. På det minste ligger denne 40 cm under overflaten på nytt dekke. Det er for lite for å kunne bygge et sterkt dekke på tradisjonell måte. For å finne gode løsninger er det innledet et samarbeid med Sintef Byggforsk i Trondheim. Sintef Byggforsk og Trondheim kommune vil gjennom samling av kunnskap og erfaring og et opplegg med utprøving og testing, arbeide frem en løsning for et solid dekke for gulvet på Torvet.

Kantsonen ønskes lagt med skifer i samme mønster som foran Hornemannsgården.
Solur og kompassrose får en ny materialbruk og blir dekkets hovedmotiv.
Steinen i ramma rundt torgplassen er tenkt lagt med en annen struktur enn hoveddekket. Dette gir god kontrast mellom dekkene. (foto: Gehl Architects)

Kilder, foto og illustrasjoner