Aktive kanter gir liv
Tema: Kantsonen og bygningene som omkranser Torvet
Et aktivt og hyggelig byrom er avhengig av bygningene og aktiviteten inne i dem. For at Torvet skal kunne bli et attraktivt og naturlig møtested må alle bygningene, og særlig første etasjene, fylles med publikumsrettet virksomhet som kafeer, restauranter, butikker og kulturtilbud.
Fasadene må åpnes og gis variasjon og aktivitetene innenfor må bre seg ut i det offentlige byrommet. Jo mer intensiv publikumsvirksomhet som lokaliseres i bygningene rundt Torvet, jo mer vil bygningene bidra til livet på plassen.
Publikumsattraksjoner i bygningene vil også styrke grunnlaget for annen, mer sporadisk aktivitet, marked og arrangement som skal fylle resten av plassen.
Torvet deles inn i tre soner;
- en aktiv kantsone med en alltid framkommelig ferdselsåre i ytterkant
- en fleksibel åpen flate i midten
- en markert og taktil ”ramme” som overgang mellom disse.
Hovedelementet i planen er kantsonen som gir rikelig plass for uteservering, opphold og handel i direkte tilknytning til bygningene og virksomhetene på innsiden.
Ferdselsåren som inngår i kantsonen er trinnfri, godt og behagelig opplyst, fri for is og snø om vinteren. Ferdselsåren gir også naturlig leding for blinde og svaksynte.
Mc Donalds på Torvet gir god kontakt mellom inne og ute. Planen gir mulighet for uteservering som kan forsterke dette som et aktivt sted.
Bygningene som omkranser Torvet
Kongens gate 16 og 18
Kantsonen i nordøst har den beste klimatiske forutsetningen for å kunne utvikles for helårs uteservering og opphold. Disse to bygningene har en åpen fasade med store vindusflater og flere innganger på bakkeplan. Dette gir gode muligheter for aktivitet som henvender seg til det offentlige rommet og bidrar til å viske ut skillet mellom inne og ute. Her kan det vurderes etablert baldakin eller en arkade tilpasset bygningenes arkitektur som gir tak over uteservering langs hele fasaden.
Kongens gate 14B, Sommergården
Trepaléet fra 1775 er, sammen med Hornemansgården, en viktig del av miljøet på Torvet. Det er gode solforhold, men noe vind fra Stiftsgårdsparken og Sommerveita. Den høye kjellermuren begrenser kontakt mellom inne og ute, men fasadene er likevel så attraktive at kantsonen bør utnyttes til uteservering og opphold. Planen viser vegetasjon som vil redusere vind langs fasaden. Fasadene kan aktiveres ved å ta i bruk portrommet og hovedinngangen mot Kongens gate. Hvelvkjelleren kan åpnes mot portrommet. Muligheten for en ny utvendig trapp fra Torvet ned til kjelleren bør undersøkes nærmere i samarbeid med antikvariske myndigheter.
Kongens gate 7, Hornemansgården
Deler av Hornemansgården er oppført så tidlig som før 1730, anlegget er fredet og utgjør en karakterfull og historisk viktig del av Torvets særpreg. Fasaden mot Torvet har relativt høy første etasje og det er i dag lite kontakt mellom aktivitetene inne i bygningene og Torvet. Den ene døra mot Torvet inn til Festsalen bør utnyttes best mulig til å skape interaksjon mellom lokalene, bakgården og byrommet. Festsalen bør fylles med aktivitet større deler av døgnet, gjerne servering, og det bør etableres uteservering i kantsonen i tilknytning til inngangen. Resten av fasaden er en attraktiv bakvegg for offentlig opphold med svært gode solforhold.
Munkegata 19, Matzowgården
En idé om mathall og restaurant i tilknytning til torghandel er lansert for denne eiendommen. Dersom ny virksomhet blir aktuelt, vil dette gi en god utnyttelse av hele bygningsmassen, inkludert den glassoverdekte bakgården, som kan bidra til mer aktivitet på Torvet. Selv om den toetasjes murbygningen fra 1840-årene har en høy første etasje, ligger hovedinngangen sentralt på hjørnet og det er muligheter for god kontakt til en større uteservering langs fasaden i Munkegata.
Munkegata 22, Forenedebygget, og Kongens gate 9, Trondheim Torg
Trondheim Torg er en sterk publikumsmagnet, men har bare én aktiv inngang mot Torvet.
Baldakinen som gir lé inntil fasaden kan forlenges langs hele kjøpesenterkomplekset sammenhengende fra Kongens gate og langs hele Forenedebygget til Munkegata. Baldakinen bør ha en lys underside og kan gjerne være oppbrutt med glassfelt. Det bør etableres flere innganger og hele fasaden bør fylles med publikumsintens virksomhet. Hele fasaden i første etasje bør ha utstillingsvinduer som er åpne og inviterende og uten bakvegger. Baldakinen kan gi gode muligheter for handel og servering i kantsonen i tilknytning til aktiviteten inne i bygningene.
Munkegata 26, ”Residence” og Munkegata 30, ”Burger King”
”Vinterhaven” på hjørnet mot Kongens gate er moden for rehabilitering. Den ble etablert for å øke kontakten mellom innendørs servering og folkelivet på Torvet, men dette fungerer bare delvis i dag på grunn av ødelagt takvindu, mørk farge og gardiner. I tillegg er ”vinterhaven” innrammet av en bred mur og plantefelt som skaper avstand mellom plassen og aktiviteten inne i bygningen. Butikklokalene på bakkeplan i nybygget mot Kongens gate må ferdigutvikles og tas i bruk. Det samme gjelder servering- og handelslokaler i kjeller/1. etasje mot Munkegata. Trappa til Residence framstår i dag som en litt overdimensjonert og livløs del av inngangspartiet for kontorbygget. Trappa kan utvikles som et ”amfi” og oppholdssted for offentligheten og bli en attraktiv velkomst til Torvet fra nordre del av Munkegata.
Restauranten ”Burger King” har en inngang på et attraktivt hjørne mot Torvet. Bygningene og eksisterende trær danner et flott småskala byrom med gode klimaforhold. Restaurantvirksomheten har potensial til å skape mer aktivitet på plassen. Det ligger godt til rette for uteservering i denne lune kroken.
