Logo Torget

Arkeologi

Middelalderbyen under Torvet

Før fornyelse av Torvet kan starte for fullt har arkeologene undersøkt området. Torvet er et fredet kulturminne, og under brosteinen finnes det spor etter flere hundre år med byliv. Første fase av utgravingene startet i 2015, siste fase ble avsluttet i desember 2016. Det kan bli gjort mindre utgravinger når arbeidet med å legge nytt dekke kommer i gang.

Etter bybrannen i 1681 og innføringen av Cicignons byplan har Torvet vært en offentlig plass i hjertet av Trondheim. De omfattende arkeologiske utgravingene som nå er ferdig vil gi oss svar på hvordan Torvet så ut og ble brukt i middelalderen.

Les hva arkeologene skal lete etter: Torvet i Trondheim.

Torvet før bybrannen i 1681

Før den store bybrannen i 1681 var Torvet stort sett åkerlandskap. Bebyggelsen lå mellom Nidelva og dagens Nordre gate, mens innmarka lå fra Torvet og utover mot Skansen. Åkrene i utkanten var viktig for byens matforsyning. Tidligere arkeologiske utgravinger har vist at Torvet ble en del av byens dyrkamark allerede på 1000-tallet.

På 1500-tallet vokste byen ut mot de gamle åkrene og den nye bydelen utviklet seg til et håndverkerstrøk. Arkeologene har avdekket et særdeles godt bevart gulv i en smie som inneholdt fundamentene til essen, belgen og ambolten – selve arbeidsplassen til smeden. Det er også gjort funn som tyder på at både bakere, vevere og kokker bodde her.

Flere avfallsgroper er funnet, og disse inneholdt mye dyrebein og keramikk både fra 1600-tallet og tidligere. Analyser vil kunne gi flere svar på hvem som holdt til i området, hvilken økonomisk gruppe de tilhørte, hva de spiste og hvilke dyr som ble holdt i Trøndelag på 1600-tallet.

Under utgravingene har også det eldste laget med brostein kommet til syne. Overflaten ser ut til å ha bestått av et grovt dekke av elvegrus med stein på størrelse med en knyttneve. Overflaten er flere steder seget sammen etter at kulturlagene under råtnet bort. I disse søkkene ble det funnet flere lag av reparasjoner og forsøk på å rette opp overflaten på Torvet.

Les mer om de arkeologiske funnene: Torvet i Trondheim før Torvet.

Torvet etter bybrannen i 1681

Torvet i Trondheim ble anlagt på ruinene av håndverkerstrøket etter den store bybrannen i 1681. Det var byplanlegger Johan Caspar von Cicignon som tok grep og tegnet et nytt kart over byen hvor et avansert gate-og veisystem med tydelige siktakser ga form til den åpne plassen vi kjenner som Torvet. Akkurat når området ble bebygd er usikkert, men arkeologene håper utgravingene vil gi flere svar.

Kongen måtte bøye av
Etter bybrannen skulle Torvet bli byens sentrale offentlige rom. Kongen ønsket at rådhuset skulle bygges her, men det ønsket ikke borgerne. De ønsket å bygge det opp igjen der det gamle lå fordi det var nærmere deres eiendommer. I 1706 måtte kongen bøye av og rådhuset ble bygd der vi i dag finner den eldste delen av Folkebiblioteket.

Søppelplass
Mye tyder på at borgerne ikke ønsket at sentrum skulle flyttes opp til Torvet, og funn fra utgravingene viser at området på 1700-tallet ble brukt som søppelplass. Gatene var i dårlig stand og grøfter ble fylt opp med søppel, noe som gjorde det vanskelig å ta seg fram.

Under brosteinen er det funnet et tykt lag av nesten ren grå sand. Inne i dette sandlaget er det gjort funn av både matrester, dyrebein, østersskall og keramikkskår. De tykke sandlagene tyder på at man med jevne mellomrom dekket over plassen med sand da det ble for ille.

Torvet fikk sitt første ordentlige heldekkende dekke av brostein på 1800-tallet. Denne brosteinen er avdekket under et lag av betong som igjen lå like under dagens asfalt.

Les mer om Torvet etter bybrannen: Torvet i Trondheim fra ca. 1700-1932.